For en ukes tid siden hadde jeg følgende innlegg på trykk i BT:

Omfavn private skoler

Konkurranse er et gode for forbrukere. Leverandørene i markedet blir gitt incentiver til å utvikle produktet sitt. Konkurranse leder til utvikling av nye metoder og nye standarder – noe den norske skolen trenger sårt. Likevel er dagens regjering en innbitt motstander av private skoler og motsetter seg alternativer til den offentlige enhetsskolen. Denne merkelige aversjonen mot private aktører og profitt hindrer ikke bare valgfrihet, som er et gode i seg selv, – norsk ungdom må dessuten betale dyrt i form av utilstrekkelig utdanning.

Det er et evinnelig problem for venstresiden å forstå at ikke alle mennesker nødvendigvis er like eller har like behov. For mange fungerer nok den offentlige skolen greit, men for elever som ønsker en annerledes eller simpelthen mer utfordrende skolegang er det svært frustrerende å vokse opp i Norge. De mange reguleringene samt varierende lovgivning fra ulike regjeringer gjør det svært vanskelig for privatskoler å operere fritt. Når den norske skolen i tillegg er notorisk for dens sviktende individuelle opplæring er det i mine øyne tyrannisk å innskrenke valgfriheten til noe så viktig som utdanning i den grad den rødgrønne regjeringen gjør i dag.

Det er på tide at man forstår verdien av konkurranse – også i skolen. Man bør godkjenne flere private skoler – også de uten alternativ eller religiøs tilnærming – og omfavne dem. Ikke bare vil det gi elever, foreldre og lærere en mulighet til å velge vekk den norske enhetsskolen – etter all sannsynlighet vil det også bidra til å øke nivået i den offentlige skolen. Det er på tide at norske ungdommers utdanning blir tatt på alvor.