Kiva er en privat, nonprofit veldedighetsorganisasjon spesialisert på mikrolån. Den vokser stadig; forrige uke ble $825000 lånt til trengende mennesker verden over. På nettsiden deres kan du titte på ulike entreprenører fra forskjellige utviklingsland og hjelpe dem til en bedre hverdag. Du kan delfinansiere lånene deres med summer fra $25 og oppover. Det blir spurt om lån for alt fra å investere mer i familiebedriften til å hjelpe en datters utdanning til å forbedre et primitivt hustak. Lånene blir normalt tilbakebetalt innen 6-12 måneder.

Jeg har nettopp gitt to lån på $25 hver. Det ene til Akua Aboka i Kpalimé, Togo, som en del av et lån på totalt $975. Hun selger klær og vil gjerne bruke dette lånet til å øke kapitalen i den lille bedriften hennes og slik oppnå høyere profitt og en bedre levestandard.

Det andre lånet ga jeg til Mahwish Asif Ali (bildet). Hun bor i Kot Radha Kishan, et lite tettsted 40 km utenfor Kasur i Pakistan. Hun ba om et lån på $450 for å kjøpe en ny bøffel til hennes ektemann, som driver med salg av bøffelmelk. Han selger til flere lokale butikker, og en ny bøffel vil være en verdifull investering.

Jeg ønsker dem begge lykke til og kommer til å følge nøye med på deres fremgang!

Samtidig oppfordrer jeg alle til å registrere seg på www.kiva.org og være med på å gi disse menneskene en mulighet.

Her er det travelt for tiden. Mange fotballkamper og mye å gjøre med skole. Hadde faktisk en fotballkamp i dag. Måtte busse en time sør, men det var vel verdt det for en 5-3 seier. Fikk også et blåmerke rett under øyet som øker badassituden min et par hakk, yay. Min vertsmor hadde akkurat kommet hjem fra en todagers jobbtrip til NYC, så da vi kom hjem vanket det meat loaf og til dessert hadde hun kjøpt de legendariske cup cakesene fra Magnolia Bakery i The Village. De så fantastiske ut, med herlig sjokoladetopping. Og de møtte forventningene, absolutt. Beste jeg har spist på en stund (med en kokk av min vertsmors kaliber i huset sier det litt). Det hjalp jo også at vertsmor hadde kjøpt den riktige sorten: sjokolade. Mmmmmm.

Ellers fikk jeg en pakke fra Norge fra noen dager siden. Fikk mye nyttig vintertøy (i kveld er det under 0 celsius her), samt to Gulldbrød som blir satt utrolig stor pris på. De ble begge konsumert alene og nytt til det fulle.

Utkledning for Halloween er big deal her, så til helgen skal jeg på kostymeshopping. Har ingen ide om hva jeg skal kle meg ut som, så blir spennende å se hva jeg ender opp med. Har lekt litt med tanken på the Joker fra Batman eller kanskje Superman, men begge er litt mainstream. Man vil jo være litt spennende.

Norske medier skriver naturlig nok om finanskrisen her borte. Noen velger å skylde på kapitalismen. Det er vel fordi det skjer i USA (landet som er et perfekt eksempel på et kapitalistisk, fritt system - eller?).

Spesielt derfor er det viktig å huske at hverken Freddie Mae eller Freddie Mac er private. Både DLF og Onar Åm har skrevet gode posts.

Drar til the Big Apple i morgen og kommer tilbake en gang på mandag. Dere må nok klare dere uten innlegg fra meg så lenge.

Demokratenes presidentkandidat, Barack Obama, har valgt sin VP-kandidat. I Springfield, Illinois offentliggjorde han at valget falt på senator Joseph Biden. Valg av sted var ikke tilfeldig, det var i Springfield Obama annonserte sitt presidentkandidatur i fjor. Valget av VP var nok heller ikke tilfeldig. Biden ble trolig valgt pga hans popularitet i arbeiderklassen, noe som også ble understreket av hovedpersonen selv: I searched for a leader who understood the rising costs confronting working people and will always put their dreams first. Today, I’ve come back to Springfield to tell you I’ve found that leader, sier Obama. Bidens lederverv i senatets “Foreign Relations Committee” er også en god grunn, all den tid McCain og GOP kritiserer Obamas mangel på utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Den er to måter dette valget kan skade Obama på. 1) Et ganske klart brudd på mantraet hans om forandring: Joe Biden har representert Delaware i senatet siden 1972. 2) Biden kritiserte Obama under nominasjonskampen, noe McCain og hans hjelpere allerede har utnyttet i reklamen under.

Ellers går ting strålende her i Massachusetts. Moms cooking club kommer om litt over en time, hun er litt frantic (eget utsagn) og har fått oss alle til å rydde og vaske. Jeg tror det blir hyggelig, med mye god mat. Og alle er visst oppsatt på å møte utvekslingsstudenten i huset.

Da er jeg sann noenlunde installert i mitt nye hjem i Massachusetts. Mobiltelefon er kjopt, koffertene er tomt og satt vekk og livet er bra.

Jeg har altsa reist fra Bergen til Massachusetts som utvekslingsstudent (med AFS) og skal ga et ar pa High School her.

Reisen var en opplevelse i seg selv. Tirsdag ettermiddag forlot jeg kjaere og kjente pa Flesland, for a fly inn til Oslo. Der overnattet vi, en liten gruppe pa fire AFSere, pa et hotel like ved Gardermoen. Der koste vi oss med Peppes Pizza og Private Practise til de sma timer. Etter en rimelig sovnlos natt var det hardt a sta opp kl halv fire. Men en dusj hjalp godt og vi klarte a ankomme flyplassen tidsnok, klokken halv fem.

Pa flyet til London sov jeg mesteparten av tiden, sa der er det ikke stort a fortelle. Pa Heathrow hadde vi et par timers ventetid, sa det ble tid til et hyggelig besok hos TGI Friday’s for vi smalop til gaten.

Jeg ble plassert ved siden av en hyggelig amerikansk dame, born and raised i New York. Det forste hun sa til meg var: “You look so much like my daughter’s husband.” Jeg nolte litt, for jeg takket og i mitt stille sinn tenkte at denne flyturen kunne bli lang. Men hun var altsa meget grei og vi snakket en god stund sammen.

Jeg benyttet ogsa tiden til a se What Happens In Vegas og Made Of Honor. Begge overgikk mine forventninger og var litt sote til tross for sin litt kjedelige forutsigbarhet.

Pa JFK gikk bade tollen og pass/visum-kontrollen svaert fort og greit. I motsetning til tidligere opplevelser motte jeg en hyggelig betjent som til og med smilte. Bagasjen kom ogsa rimelig fort, og snart var vi ute av flyplassen og pa vei mot Holiday Inn utenfor New York.

Der ble vi mott av omtrent hundre andre unger som skulle til diverse omrader ostkysten. Jeg slo meg ned med noen andre som skulle til Boston samme kveld. Etter litt venting ble det servert middag. Det var en varm buffet, pluss dessert. Det var et kult maltid i den forstand at det er en spesiell opplevelse a sette seg ved et bord med en egypter, noen franskmenn, to belgiere og en japaner du aldri har mott for, for sa a dele et utrolig hyggelig maltid. Herlig.

Italienerne kom i to busser litt etter at vi andre hadde spist. Da de hadde fatt i seg det de trengte, ble vi sendt vekk. Turen til Boston tok omtrent fire timer. Vi var tyve stykker om bord, inkludert fem nordmenn, og jeg gjorde flere hyggelige bekjentskap.

Det var ubeskrivelig a fa sove i en ordentlig seng etter sa mange timers reising. Losjiet vart var Pine Manor College, like utenfor Boston. Vi fikk nesten atte timers sovn den natten (natt til onsdag), sa vi var gode og uthvilte til briefing dagen etter. Det ble ogsa tid til to gode maltider og litt frisbeekasting for vi ble plukket opp av vare vordende familier klokken tre.

Vertsfamilien min hadde, via e-mailutveksling, gitt inntrykk av a vaere utrolig hyggelige. Det er de ogsa. Praten gikk i ett sett pa vei hjem og der disket moren opp med en fransk salat bestaende av blant annet egg, agurk og tunfisk. Faktisk veldig godt.

Min (verts)bror, Clark, hadde kjopt billetter til en konsert i Boston. En veldig god venn av ham, Ben, var ogsa med. Vi kom oss inn til byen ved hjelp av bil, buss og subway. Det tok faktisk ikke sa lang tid. Ben, Clark og jeg hadde det utrolig goy sammen, og vi not G Love & Special Sauce. Pa vei hjem var vi innom Felipe’s pa Harvard Sq og spiste Quesedilla. Det var sterkt og godt. Alt i alt en meeeget bra kveld. Jeg er sikker pa at jeg vil trives her.

I dag har jeg vaert ute en tur; besokt det lokale supermarkedet, kjopt mobil og sett litt av hooden.

For ovrig sa hadde jeg et innlegg, i Bergens Tidende pa onsdag, som svar pa dette intervjuet. Jeg kan legge det ut her nar jeg har skaffet meg en adapter og er pa min egen pc.

Lars er for oyeblikket utenfor Norge - og internetts - grenser. Tilkobling til verdensveven er enna ikke mulig pa sommerstedet vart, dermed blir det smatt med innlegg i naermeste fremtid. Uansett onskes det god sommer til alle!

Amerikofil som jeg er, ønsker jeg å gratulere dere alle så mye med dagen. I dag er den amerikanske Decleration of Independence 232 år gammel.

We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal, that they are endowed by their Creator with certain unalienable Rights, that among these are Life, Liberty and the pursuit of Happiness.

Nydelig!

Italias regjering, ledet av smålugubre Silvio Berlusconi, ber den nasjonalforsamlingen om å godkjenne et forslag om å gi landets fire øverste ledere immunitet mot korrupsjonstiltaler. Dette gjelder statsministeren, presidenten og presidentene i nasjonalforsamlingens to kamre. Om denne loven blir vedtatt, er det grunn til å reagere. NHO definerer korrupsjon slik:

Korrupsjon skjer når en person i en betrodd stilling eller verv, privat eller offentlig, setter ansvaret og forpliktelsene som er knyttet til stillingen eller vervet til side og misbruker makten som ligger i stillingen eller vervet, og ved dette oppnår enten en privat fordel eller belønning.

Berlusconi er selv blitt anklaget for korrupsjon, skattesnyteri, regnskapsfusk og ulovlig finansiering av politisk virksomhet. Noen av disse tiltalene vil falle om loven blir vedtatt. For meg ser dette helt klart ut til å være maktmisbruk for å oppnå personlig fordel. Slik skal det ikke være, og opposisjonen har med rette kritisert forslaget.

Estlandske Marianne Mikko vil overvåke bloggen din (Ja, hun er sosialdemokrat). Derfor har hun foreslått forslaget om “Editorial independence and media pluralism”, som ble banket gjennom i EUs kulturkomite 2. juni. Forslaget skal opp til behandling i Europaparlamentet 22. september. Om forslaget går gjennom kan det bli et EU-direktiv og dermed en realitet for bloggere i Norge.

Men hva kan være så gale med dette forslaget? “Editorial independence and media pluralism” høres jo flott ut? Det er flere ting som burde få en bjelle eller to til å ringe. Mikko og kulturkomiteen vil nemlig at det skal bli lettere å forfølge bloggere juridisk. Derfor vil de tvinge alle bloggere til å registrere seg hos staten, da selvfølgelig mot en avgift. Å betale penger for å ytre sine meninger er ille nok, men det verste er at myndighetene skal kunne regulere det du skriver. Et verre inngrep mot ytringsfriheten skal du lete lenge etter!

I Sverige har media heldigvis tatt tak i dette. Etter at bloggeren Henrik Alexandersson skrev om saken, har blant annet Svenska Dagbladet tatt det opp på lederplass. Overskriften “Stoppa EU:s Städhjälp i cyberrymden” forteller tydelig hva de mener om saken. Det er bra, dette er et direktiv vi godt kan unnvære.