Roger Federer er igjen nummer en i verden. Dessuten har han nå 15 Grand Slam seire, noe som er en rekord og gjør ham fortjent til å bli kalt den beste tennisspilleren gjennom tidene.

Wimbledon finalen var også historisk. Kampen endte i Federers favør etter 77 games og 436 poeng. Det var historiens lengste Wimbledon finale, målt i antall game. Jeg har aldri sett Roddick spille så bra; og han var også svært nær seier. Etter å ha tatt det første settet ledet han nemlig 6-2 på tie-breaket i andre. Så endret alt seg – i stedet for en 2-0 ledelse til Roddick snudde Federer tie-breaket ved å vinne seks strake poeng. Federer vant også det neste settet og få trodde at vi ville få se et femte sett. Utrolig nok kom Roddick tilbake og vant det fjerde settet takket været et tidlig brudd – 6-3. Det femte settet var det lengste noensinne i en Wimbledon finale. Etter 30 game og nesten 100 minutter vant Federer 16-14.  Roddick holdt serven sin gjennom hele matchen, men sveitseren klarte endelig å bryte etter fire timer og 17 minutter.

Roddick var knust etter kampen og med tanke på kampens gang er det ikke rart at han ikke hadde noe å si til pressen.

Brasil vant akkurat FIFAs Confederations Cup for tredje gang.  USA scoret to mål og holdt en 2-0 ledelse til pause, men likevel var Brasils comeback bare et spørsmål om tid. Brasil hadde 59 prosents ballbesittelse, mot USAs 41, og mange flere skudd på mål. USA måtte satse på kontringer, noe som bare lyktes et par ganger. Etter pause tok det Brasil kun 52 sekunder å score. Dominansen fortsatte ut kampen og Brasil vant 3-2.

Selv om USA for det meste ble overkjørt, leverte de ingen dårlig forestilling. Etter å ha slått verdensener Spania i semifinalen gikk de til pause med en ledelse mot Brasil. Hvem hadde trodd at de skulle gjøre det så bra? Kanskje dette er tegn på en ny æra for amerikansk fotball, en æra i verdenstoppen.

I 2001 var jeg  ballgutt ved en $25000 WTA turnering på Italias østkyst. Vinneren var en 16 år gammel jente fra Argentina, Gisela Dulko. Det var ganske åpenbart at hun hadde stort potensiale, og hun gjorde det riktignok ganske bra hennes to siste år som junior: hun vant tre av de fire (Junior) Grand Slams i double og fortsatte å vinne senior turneringer. Senere har hun gjort det meget bra, om ikke fantastisk, og hun var ranket som nr 25 på ett tidspunkt og nå er hun 45.

Grunnen til at jeg skriver om henne nå er at hun stod for en liten sensasjon da hun i dag slo 24-seedede (og tidligere vinner) Maria Sharapova ut av Wimbledon. Det var visst en meget jevn kamp, som endte 6-2 3-6 6-4. Ganske kult at argentineren slo Sharapova på gress, som definitivt ikke er hennes sterkeste underlag. Sharapova er nok fortsatt preget av operasjonen sin og det påfølgende ni månederes avbruddet, men synes det var kult at Dulko slo henne likevel. Blir gøy å se hvordan hun gjør det videre.

Novak Djokovic

For en måned siden avduket Andre og Steffi det nye taket, og i dag ble banen endelig innviet for turneringsspill. Det var forsovet ingen store overraskelser i første runde. Blake tapte for italienske Seppi og var den eneste seedede spilleren som tapte i dag. Jeg så litt av Djokovic’ kamp mot Julien Benneteau. Begge to servet meget bra og det var ingen brudd i de to første settene. Begge endte nødvendigvis med tie-breaks; det første i Benneteaus favør, det andre i Novaks. Etter dette var franskmannen ferdig og Djokovic vant de to neste settene 6-2 6-4.

Medias store favoritter for årets turnering er Federer og Murray, to gode valg. Men jeg tror ikke man skal se bort i fra at Novak Djokovic kan gjøre det meget bra, kanskje gå hele veien. Det blir spennende å se hva som skjer..

Professor i økonomi ved University of California – Irvine, David Neumark, argumenter godt mot minstelønn.