I dag måtte vi (fotballaget) dra fra skolen tidlig, klokken to, for å dra til Westfield State College hvor Monson Mustangs ventet klokken fem. Etter at vi ble district champions i Central Massachusetts, skulle vi spille semifinale i state championships. Det var nesten to timer unna, men vi hadde faktisk en stor og herlig buss - med toalett - så det var en meget behagelig tur. Det var definitivt verdt det, vil tippe ca 500 hadde møtt opp for å see oss på den herlige kunstgressmatten Alumni Field.

Det var et par minusgrader og vind, så ikke helt ideelt. Uansett, vi visste at laget var godt - de ble tross alt district champions i Western Mass 08 i helgen. De startet utrolig bra, vi stod i mot massivt press den første halvtimen. Men så tok vi over mot slutten av omgangen og seks minutter før pause driblet den ene spissen vår litt på toppen av 16meteren før han klinket den nede til høyre for keeper. Det var stor glede og ståhei. Men det skulle ikke vare lenge; to minutter før dommeren blåste av 1. omgang scoret the Mustangs etter litt klabb og babb i feltet etter en corner. Kjipt.

Etter pause kom vi tilbake med friskt mot og vi dominerte stort sett hele omgangen, dog dessverre uten at noen mål ble scoret. Så etter 2×40 minutter var stillingen 1-1 og det var duket for ekstraomganger (på 10 min hver) og sudden death. Det ble to meget intense omganger, begge lagene var nervøse og turde ikke å ta de helt store sjansene. Likevel kom begge lag til muligheter, men uten resultat.

Etter 100 minutter på banen var jeg så sliten at jeg hadde mest lyst til å legge meg ned og innta fosterstilling for å vente på våren. Men dette måtte jo avgjøres på en måte, og det er jo det vi har straffekonkurranse til. Vi stilte lydig opp i midtsirkelen og så våre lagkamerater gå rolig opp til krittmerket en etter en. Begge lagene scoret sine første, så reddet vår keeper før vi scoret igjen; stillingen var 2-1 til oss. Men så scoret de og vår mann skjøt rett på keeper: 2-2 etter tre straffer hver. Det så litt lysere ut da begge lag hadde tatt sin fjerde straffe; vi scoret og keeperen vår reddet igjen. De satte sin femte og siste straffe, noe som satte meg i en litt presset stilling. Stillingen var 3-3 og jeg var siste straffetaker. Om jeg satte den, ville vi vinne.

Jeg kan egentlig ikke huske så mye hva jeg tenkte før dommeren fløyte signaliserte at alt var klart. Jeg visste at jeg var fullt kapabel til å score, men likevel var det FANTASTISK å se ballen gå i nettet bak keeper. Enda bedre var det kanskje da jeg snudde meg og så alle lagkameratene mine (pluss enkelte overivrige supportere som hadde stormet banen) løpe mot meg i gledesrus. Det var et herlig øyeblikk jeg alltid vil huske. Både AFS og Norge ble lovprist og alt var fryd og gammen. Det var ekstase. Det hele, pluss et kort intervju med meg, ble forresten filmet av lokal-tv, så jeg har akkurat sett meg selv på kveldsnyhetene. Jeg kommer til å linke til et par artikler i morgen.

Optimismen er stor foran lørdagens finale. Entusiasmen her er fantastisk, både blant lagmedlemmer og andre tilknyttet til skolen. Gratulasjonsmeldinger tikket inn, inkludert 2 fra tidligere elever med skolen min som var veldig glad på lagets vegne (den ene av dem har jeg forresten aldri møtt). Her har man virkelig school pride. Det er vanskelig å beskrive atmosfæren, men jeg skal forsøke ved å sitere en beskrivelse av facebook-eventet for kampen vår i dag. Hele greien er en word-side lang, så jeg vil bare sitere noen avsnitt jeg synes er spesielt bra:

Surely, we danced on Sutton, establishing early that we were the team to beat. Yes, we then overcame Douglas clinching our first playoff shutout. And although it is true that we beat Maynard 2-0, could you not sense the competition of the game? The time has come when no longer is any game a guarantee. No longer can we assume that every game is a win.

This is more than a game. This is a challenge and I challenge each and every single one of you to come on Tuesday. Come dressed in blue superfan shirts, artistic face paint and any clothing you need to stay warm. But when you come, I challenge you to cheer the entire game. Disagree with the referee, taunt your rivals, but most importantly, cheer for those boys whom you undoubtedly love and cherish. Cheer for those seniors who cannot bear losing. Cheer for your friends whom you cannot bear to watch lose. There are times when victory can only be achieved in numbers. I ask you to join hands, join voices, and join hearts on Tuesday evening, for without you, our beloved superfans, nothing can be accomplished.

One Love. One Legend. One Bromfield.

Dette ble altså skrevet av en elev før kampen. Og han ble adlydt; folk kom i massevis med ansiktsmaling og rustninger (siden vi er the Trojans). Det er helt fantastisk. Jeg gleder meg til lørdag.

Oppdatering: “Nordgreen’s blast low left corner, which slipped past Mustangs goalkeeper Mike Ketterman, was the deciding score, and it touched off a wild celebration for Bromfield.” Her og her er to artikler. Her er et intervju av en av motstanderne våre.

Yeah! I dag vant vi 2-0 over Maynard Tigers i finalen i the district championship. Intens kamp, begge lag var rimelig keen på å ta med seg trofeet hjem. Før kampstart ble de 22 starterne, som vanlig i sluttspillet, ropt opp og stilt opp på banen, før alle vendte seg mot flagget i det ene hjørnet og the Star-Spangled Banner ble spilt. Var utrolig gøy å spille, det var et ganske stort stadium og mange kom og så på. Etter kampen skulle vi visstnok bli eskortert hjem av brannbiler, men de så vi ingenting til. Kanskje det var en brann et sted. Uansett, denne seieren tar oss til semifinalen i state championships, som spilles førstkommende tirsdag.

Så langt har vi 20 seire og 1 uavgjort i år.

Kom akkurat hjem fra Boston etter å ha sett The Kings of Leon! Konserten ble holdt i Orpheum, et gammelt teater. Glemte selvfølgelig kameraet mitt (bildet er funnet ved hjelp av Google), men jeg er sikker på at dette uansett er en opplevelse jeg sent vil glemme. De spilte alle de beste sangene: Closer, Mc Fearless,  Milk og, favoritten min, Charmer kom til slutt! Helt fantastisk.

Ellers går det veldig bra her. Vi er nå i finalen i District Championships, siste runde spilles på lørdag (kanskje søndag om det regner for heftig). Om vi vinner der, noe vi bør gjøre, blir vi District Champions og går videre til State Championships. Vi vant 5-0 i semifinalen.

Nå skal jeg bare lese litt psykologi før jeg legger meg.

Her i USA har hasj alltid vært mer sosialt akseptabelt enn i Norge og det pågår stadig en debatt om hvorvidt det skal være lovlig å besitte små mengder. 4. november sa Massachusetts ja til avkriminalisering.

Lover bør alltid oppdateres så de er mest mulig i takt med sosiale normer og folkets meninger, ellers er domstolens troverdighet tvilsom. Statsadvokat Tor-Aksel Busch sier: “I dag har 48 prosent av unge menn i Oslo-regionen brukt hasj før de fyller 30 år. Hvis vi kommer i en situasjon hvor hyppigheten og omfanget øker, vil det utvilsomt utfordre lovgivningen og stille spørsmål ved troverdigheten til strafferettsapparatet.”

Han savner en debatt om legalisering av cannabis i Norge. Jeg også. Hasj bør i det minste avkriminaliseres.

For 6 minutter siden meldte msnbc.com at Ohio svingte til Obamas fordel. Dermed er det nå enda sikrere at han blir USAs neste president. Jeg har tro på at han kan utrette store ting. Spesielt liker jeg dette sitatet: “there is not a liberal America and a conservative America - there is the United States of America.” Han engasjerer mennesker på en måte jeg aldri har sett maken til. Måten kampanjen hans har vært styrt på er beundringsverdig. The Committee for the Study of the American Electorate har beregnet at 12-15 millioner flere mennesker vil stemme ved dette valget enn sist. Det er mye; det er tydelig at mange blir fenget av Obamas entusiasme og optimisme - Yes, we can! Som andre har påpekt, Obama besitter visse egenskaper jeg tror er veldig sunne for lederen av den frie verden. Hans ydmykhet og multikulturalitet gir ham en aura av verdensborgerlighet og toleranse. Det er litt uamerikansk, men jeg har absolutt tro på ham som diplomat. Han er definitivt en mann som kan snakke og bringe folk sammen. Men kan han mer?

Det bringer meg til en annen del av mitt syn på Obama. Han er en intelligent, bestemt og karismatisk. Men hva har han gjort så langt? Han har vært senator i bare to år, og i disse to årene har han ikke utrettet noe særlig. Han har fulgt partiet sitt i 96% prosent av voteringene i Senatet og i 97%  av såkalte “key votes”. Med andre ord bringer han ikke noe nytt til Washington og mantraet “Change” er ganske tomt. Jeg tror ikke han har nok tyngde til styre USA, men jeg håper på en positiv overraskelse. Jeg vil uansett ønske ham lykke til, sånn i tilfelle han leser dette.

Massachusetts kommer etter alt å dømme fortsatt til å ha 10 demokratiske representanter i Huset og John Kerry ble gjenvalgt som Senator. Litt mer spennende var de tre folkeavstemningene her i staten.

Forslag 1 var å oppheve Massachusetts’ skatt på personal income. Her var det størst ja-andel blant aldersgruppen 30-44 (ca 42%), men forslaget ble stemt ned av rundt 70%.

Forslag 2 gikk ut på dekriminalisere marihuana. Forslaget gikk gjennom, med omtrent 65%. Det betyr at besittelse av 1 ounce marihuana eller mindre nå ikke kan straffes med fengsel i denne staten, kun med en liten bot. Meget fornuftig.

Forslag 3 gikk ut på å kriminalisere hundeløp. Det forslaget gikk dessverre gjennom med ca 55% for. Et tap for eiendomsretten. Det er ingen grunn til at jeg skal bestemme hva andre skal gjøre med hundene sine.

Kiva er en privat, nonprofit veldedighetsorganisasjon spesialisert på mikrolån. Den vokser stadig; forrige uke ble $825000 lånt til trengende mennesker verden over. På nettsiden deres kan du titte på ulike entreprenører fra forskjellige utviklingsland og hjelpe dem til en bedre hverdag. Du kan delfinansiere lånene deres med summer fra $25 og oppover. Det blir spurt om lån for alt fra å investere mer i familiebedriften til å hjelpe en datters utdanning til å forbedre et primitivt hustak. Lånene blir normalt tilbakebetalt innen 6-12 måneder.

Jeg har nettopp gitt to lån på $25 hver. Det ene til Akua Aboka i Kpalimé, Togo, som en del av et lån på totalt $975. Hun selger klær og vil gjerne bruke dette lånet til å øke kapitalen i den lille bedriften hennes og slik oppnå høyere profitt og en bedre levestandard.

Det andre lånet ga jeg til Mahwish Asif Ali (bildet). Hun bor i Kot Radha Kishan, et lite tettsted 40 km utenfor Kasur i Pakistan. Hun ba om et lån på $450 for å kjøpe en ny bøffel til hennes ektemann, som driver med salg av bøffelmelk. Han selger til flere lokale butikker, og en ny bøffel vil være en verdifull investering.

Jeg ønsker dem begge lykke til og kommer til å følge nøye med på deres fremgang!

Samtidig oppfordrer jeg alle til å registrere seg på www.kiva.org og være med på å gi disse menneskene en mulighet.

Det er under en uke igjen og det merkes. Det er stadig mer snakk om politikk på skolen og stadig flere republikanere kommer ut av skapet. Postere som støtter/kritiserer representant- og presidentkandidaterer er overalt på skolen. En gutt i nabolaget har i ordentlig halloween spirit kuttet Obamas fjes i et gresskar (bildet).

Selv kommer jeg til å stemme for Bob Barr på skolens “mock election”. Mer fordi jeg liker the Libertarian Party enn fordi jeg liker Barr. Han var tidligere erkekonservativ og har mange svakheter, men jeg håper the Libertarians får en del stemmer likevel.

Takket være HBO On Demand har jeg begynt å se litt på tv her. Følger med på to serier. Den ene er Entourage, som er god kjent hjemme i Norge også. Så ikke på det før, men det er jo helt genialt! Det handler om Vince, en up-and-coming stjerne i Hollywood som lever livet sammen med sine barndomsvenner fra Queens. Yndlingsfiguren min er nok Lloyd, den homofile sekretæren til Vinces agent. Uansett, veldig bra show. Tror det går på TV3 i i Norge.

En annen serie jeg har begynt å følge med på er Dexter. Dexter Morgan er en blodspesialist i den  kriminaltekniske avdelingen til Miami-politiet. Han er ingen vanlig politimann; om kvelden er dreper han bad guys som har sluppet unna rettssystemet. Han er drevet av en indre stemme som han prøver å tilfredsstille. Samtidig prøver han å få til et seriøst forhold med en kjæreste. Artig serie. Vet ikke om den går i Norge.

Vi hadde en meget jovial gjeng på besøk i kveld. Under middagen ble det snakket blant annet om dårlige sjåfører generelt og sjåfører med mobiltelefoner spesielt. Da en av gjestene nevnte en undersøkelse som viste at 70% av tenåringer texter while driving, repliserte en annen: -Let them text and Darwin will work his wonders.

Her er det travelt for tiden. Mange fotballkamper og mye å gjøre med skole. Hadde faktisk en fotballkamp i dag. Måtte busse en time sør, men det var vel verdt det for en 5-3 seier. Fikk også et blåmerke rett under øyet som øker badassituden min et par hakk, yay. Min vertsmor hadde akkurat kommet hjem fra en todagers jobbtrip til NYC, så da vi kom hjem vanket det meat loaf og til dessert hadde hun kjøpt de legendariske cup cakesene fra Magnolia Bakery i The Village. De så fantastiske ut, med herlig sjokoladetopping. Og de møtte forventningene, absolutt. Beste jeg har spist på en stund (med en kokk av min vertsmors kaliber i huset sier det litt). Det hjalp jo også at vertsmor hadde kjøpt den riktige sorten: sjokolade. Mmmmmm.

Ellers fikk jeg en pakke fra Norge fra noen dager siden. Fikk mye nyttig vintertøy (i kveld er det under 0 celsius her), samt to Gulldbrød som blir satt utrolig stor pris på. De ble begge konsumert alene og nytt til det fulle.

Utkledning for Halloween er big deal her, så til helgen skal jeg på kostymeshopping. Har ingen ide om hva jeg skal kle meg ut som, så blir spennende å se hva jeg ender opp med. Har lekt litt med tanken på the Joker fra Batman eller kanskje Superman, men begge er litt mainstream. Man vil jo være litt spennende.